Laster...

Problem med et LED-produkt

Dersom du har feil på et LED-produkt ønsker vi å få tilsendt et bilde som viser problemet. Send oss et bilde og forklar problemet så får du hjelp raskere enn du aner. Send en epost til ekstralys@ekstralys.no.

Problem med et xenonprodukt

Før du tar kontakt med oss anbefaler vi at du feilsøker. Les vår feilsøkingsguide for å avklare hva som er problemet med produktet. Finner du ikke en løsning hjelper vi deg selvfølgelig. Du får best hjelp ved å sende en epost til ekstralys@ekstralys.no. Da kan vi sende deg manualer, beskrivelser og bilder som vedlegg.

Hjelp til oppkobling/montering

Vi har laget flere monteringsanvisninger og instruksjonsvideoer som hjelper deg med oppkobling/montering av våre produkter. Trenger du ytterligere hjelp tar du kontakt med oss. Du får best hjelp ved å sende en epost til ekstralys@ekstralys.no. Da kan vi sende deg manualer, beskrivelser og bilder som vedlegg.

Klikk på symbolet i YouTube-avspilleren under for å se alle våre videoer i spillelisten: Guider.

Identifisering av pære

Har du en pære du ikke vet navnet på eller hvilken type det er? Vi kan identifisere pæra hvis du sender oss et bilde på epost. Send en epost til ekstralys@ekstralys.no så får du en link til vårt produkt og navn på pæra i retur.

Hvilken pære/pæresokkel bruker bilen min?

Det er avgjørende at du velger en pære med en pæresokkel som er tilpasset lyktene dine for at pæren og koblingene skal passe overens. Hvilken pæresokkel bilen din bruker kan du enten finne i bilens bruksanvisning, kontakte ditt merkeverksted, eller kontakte oss ved å sende en epost til ekstralys@ekstralys.no så skal vi hjelpe deg.

Sokkel til ettermontert xenon

Noen biler bruker sokler til montering av halogenpærer i lyktene. Dette er normalt en stålclips eller plastsokkel som pæren skal festes i, for så å bli montert i lykten. De originale soklene er tilpasset halogenpærer og vil derfor normalt sett ikke passe xenonpærene. Vi har derfor designet egne sokler, som erstatter de originale, som er tilpasset xenonpærene i vårt xenonsett. Se vårt utvalg av sokler til xenonpærer.

Hva er Kelvin?

Kelvin (K) er en betegnelse på fargenyansen/fargetemperaturen i lyset. 4300K og 6000K er mest brukt og gir kraftigst lysstyrke. 4300K er en antydning varm i lyset, mens 6000K er kaldhvit. Les mer om dette og se en demonstrasjon i vår Kelvinguide.

Hvilken wattstyrke skal jeg velge til xenonsettet?

Wattstyrken i et xenonsett bestemmer hvor høy effekt du får ut av xenonpærene og hvor mye lys du får. 35w er såkalt standard styrke og alle biler med originale xenonsystemer leveres med 35w. Dette er styrken vi anbefaler for nærlys og tåke/kurvelys. 55w er et annet alternativ som gir deg litt ekstra lys. 55w gir normalt 20% mer lys enn 35w. Vi anbefaler 55w til fjernlys for maks effekt.

Hvilken spenning skal jeg velge til xenonsettet?

Velg den spenningen ditt kjøretøy bruker (spenningen er kun relevant for ballasten). Personbiler bruker normalt 12v, mens traktorer og lastebiler bruker normalt 24v.

Hva er egentlig LED-lys?

LED står for Light Emitting Diode. og er virkelig fremtidens lys. Utviklingen er enorm og vi har bare sett begynnelsen!

LEDs har eksistert i mange år, men først de siste årene har utviklingen skjedd. En av de virkelig store innovatørene på dette er fabrikken Cree, som lager chipen til våre Rigid Industries lykter. Først i 2002 begynte vi å se chiper med brukbar effekt. I 2002 var det aller nyeste en chip med lm/watt effekt på 20lm/w. Det var revolusjonerende. Dagens Cree chip leverer 90 lumen per watt, omtrent samme som en xenonlykt.

Det brukes hovesaklig to typer chips på markedet i dag. En som kalles SMD og en som kalles FLUX. Førstnevnte (SMD) er dagens tekologi, og FLUX er bokstavelig talt fra forrige årtusen. Først når SMD kom på markedet begynte fremtiden for LEDs å åpenbare seg. SMD lyser mange ganger sterkere og er mer stabil enn flux. Med høye effekter på små flater kan SMD brukes som retningsbestemt lys. Du kjenner igjen SMD på den karakteristiske hvite og gule brikken, mens flux er en kuppel med ledere inni. Hvis du skal kjøpe spotlights til huset i LED, og du velger det billigste, er sjansen stor for at du får en forferdelig dårlig flux pære.

Fluxen lyser svært dårlig, ofte veldig blått og ukonsentrert lys og har mye reklamasjon til tross for en oppgitt levetid på 100 000 timer. Flux og slike billigpærer har gitt LED et litt ufortjent dårlig rykte, for dagens teknologi er virkelig revolusjonerende.

 


FLUX-pære.

SMD

derimot har en mer konsentrert lyskilde, som gir mange ganger sterkere lys og har mindre reklamasjon. Oppgitt levetid på 50 000 timer. Med ekstreme effekter på små flater kan lyset fokuseres, slik at det kan brukes som spotlights eller lys til bil. Problemet med LEDs er bare å lede bort varmen. Chipen er laget av materialer som ikke tåler like mye varme som den gamle glødepæren, så LED chipen vil brenne seg hvis varmen ikke blir ledet bort. På Rigid Industries sitter det 2-5w chipper bak en prisme, slik at lyset blir fokusert og retningsbestemt. Brikken er ca 1x1 milimeter, for at denne ikke skal smelte kreves det god kjøling, derfor er Rigid Industries lyktene utstyrt med kraftige kjøleribber i bakkant. I fremtiden vil vi se enda større brikker. Mange produsenter vil brenne seg på dårlige produkter, når de ikke fokuserer på bra materialvalg for å lede bort varmen. Dette har vi allerede sett på billige kopier.

For å illustrere den ekstreme levetiden på LEDs bruker vi dette praktiske eksempelet:

Bruk en halogenlykt 3 timer hver dag så holder den rundt 6 måneder. (500 timer)Bruk en xenonlykt 3 timer hver dag så holder den i 2 og et halvt år (2500 timer)Bruk Rigid Industries LED i 3 timer hver dag så holder den i 45 år! (50000 timer).

 

SMD chip på småpærer til bil er en nyttig oppfinnelse. Her er bruksområdene mange. Parklyspærer er kjempepopulære i LED. Når fabrikkene i tillegg har spesialisert seg på såkalte canbus LED pærer, begynner ting å falle på plass. Nye biler aksepterer canbus LED pærer, uten å varsle feil og bruksområdet blir enda større.


5050 brikke brukt på parklys.

1210 brikke brukt på parklys.

Det finnes mange størrelser i SMDs, blant disse de mest brukte 5050 og 1210

5050 SMD er den kraftigste vi bruker i bilpærene våre i dag. Og bruker ca 0,25w per brikke. I vårt kraftigste parklys er det 5 stk 5050 SMD brikker, totalt bruker den ca 1,25w men lyser 2,5 ganger sterkere enn en 5w parklyspære

1210 SMD er en microbrikke. Effekten er lavere, men kan spres tett over et større område og gjør brikken nyttig til sitt bruk.

Canbus LED er et led produkt med innebygde motstander slik at bilen oppfatter pæra som ikke-defekt og vil derfor ikke varsle for feil. Canbus pærer er ofte dyrere enn vanlige pærer, på grunn av motstandene og større produksjon og utviklingskostnader.

Til bil kan SMD brukes til mye, men det vil dessverre ta mange år før vi ser en LED pære som effektivt kan erstatte en halogen H7 pære. Dette er fordi en halogenpære har et lyspunkt på kun noen få millimeter på 55w. Mens LED må ha flere CM3 for å oppnå samme effekt, og på grunn av dette arealet klarer man ikke å fokusere lyset i hovedlykten. Personlig mener jeg vi aldri kommer til å se en effektiv H7 LED pære erstatning med tanke på varme, fokus og kostnad. Før det skjer har hovedlyktene for lengst blitt produsert med spesial LED reflektor fra fabrikk og halogen er avskaffet.

Hvis konsentrert eller fokusert lysstyrke ikke står i fokus er LED et meget bra produkt. En LED pære på kun noen få watt kan erstatte en P21W pære på 21w og vil lyse like godt.

I 2011 trådte en ny EU regel i kraft. At alle nyproduserte biler skal utstyres med DRL – Daytime running Lights. Det er energibesparende og man blir sett i trafikken i dagslys. Du kjenner igjen DRL på den klassiske hvite stripa gjennom lykta eller i tåkelysene.

Noen kaller fortsatt LEDs for dioder, det er litt feil fordi en diode kan være så mye mer enn en lysende chip. Det brukes på kretskort, som enveissluse for strøm, det brukes på fjernkontrollen på tven din. Søk på wikipedia for flere eksempel.

Xenon

Å oppgradere fjernlysene til xenon vil gi deg mer lys enn to store tusenmetere. Å oppgradere tusenmetere til xenon, f.eks 75w er noe av det råeste du kan sette på din bil.

4300k, 6000k og 8000k hva betyr dette?
Dette indikerer fargen på lyset fra pærene. 4300k er kremhvitt og er også den fargen som leveres på alle biler originalt, den er veldig anonym i trafikken og kan noen ganger forveksles med halogen på fargen. 6000k er knallhvitt med en smule blåskjær, dette er fargen de fleste velger og som gir best utbytte. 8000k er veldig blåaktig og passer bra til utstillingsbiler og folk som vil ha virkelig xenonpreg, bakdelen med 8000k er at den gir ca 20% svakere lys enn 6000k. Les mer om dette og se en demonstrasjon i vår Kelvinguide.

Hvilket xenonsystem skal jeg velge? ProSystem vs ESystem.
Lumen ProSystem er vår toppmodell, her får du overlegen kvalitet med digitale ballaster som fungerer på nye biler med canbus. ProSystem har lengre levetid enn vanlige xenonsett. Velg ProSystem dersom du behøver kvalitet av produktet du handler eller har en nyere bil med pæresjekk. Vi garanterer for feilfri canbusfunksjon på ProSystem. ESystem er en rimelig variant av xenon uten digital ballast og vil ikke fungere på noen nyere biler selv med wirefiks eller annen medisin. Dette er et bra xenonsystem dersom du har en gammel bil du ønsker xenon på.

Hva er E-merking?
For at settene skal være lovlig på det norske markedet må settene være E-merket. Veldig mange sett er ikke E-merket og heller ikke lovlige å montere. E-merking er viktig for å sikre seg mot billig elektronikk og brann. Våre sett er selvsagt E-merket.

Hva slags garantier er inkludert?
Settene leveres med 1 års garanti eller 2 års utvidet garanti. Skulle du være uheldig å for eksempel ryke en pære før tiden får du ny pære umiddelbart. Med ProSystem garanterer også for at xenonsettet fungerer som det skal på din bil. Pengene tilbake dersom tekniske problemer skulle oppstå under eller straks etter montering.

Hvor lang tid tar monteringen?
Det kommer litt an på biltype. Er det enkelt å komme til bak lyktene tar installasjonen rundt 20 minutter.

Kan jeg installere settet selv?
Settene våre er "plug-and-play" på de fleste biler. Kun noen fåtalls biler trenger små modifiseringer som du enkelt gjør selv. Du får med norsk bruksanvisning som viser deg enkelt hvordan du installerer et sett.

Kan jeg sette tilbake vanlige halogenpærer hvis det skulle være nødvendig?
Settene våre kan fjernes helt hvis ønskelig uten spor ettersom du ikke modifiserer det originale ledningsnettet når du installerer. Settene kan også overføres til annen bil med samme pæretype.

Hva er BiXenon?
Bi kommer av latin og betyr to. Hvis du har Bixenon har du to xenonsystem, et på fjernlys og et på nærlys. På H4-2 settet er Bixenon i et og samme system.

Er disse ettermonterings settene godkjente for veibruk?
Ja. Men et krav fra biltilsynet er lyktespylere og automatiske høydejusterbare reflektorer for å ikke blende motgående biler hvis din bil er tungt lastet. Lyktene bør også være godkjent for xenon. Men med hovedlyktene riktig justert kommer du ikke til å blende noen bare husk å justere lyktene dine hvis du er tungt lastet.

Hvorfor kan jeg ikke bare kjøpe kun pæra og montere denne?
En vanlig bil har 12 volts system og en xenonpære trenger 23000 v for å fungere. Ballastene du får i settet øker spenningen når pærene tennes til 23000v og stabiliserer seg på 85v når pærene er tent.

 

Fordeler med xenon

    • Lengre liv; En xenonpære har et gjennomsnittsliv på 2500 timer altså 3-5 ganger lengre levetid enn den tradisjonelle halogenpæra. Xenonpærene har heller ingen glødetråd som halogenpæra og tar ikke skade av humpete veier som halogenpæra gjør.
    • Mer lys; En 35watt Xenonpære produserer tre ganger mer lumen sammenlignet med en 55watt halogenpære. Tre ganger sterkere lys. Lyset reflekterer skilter og veimarkeringer utrolig mye bedre enn halogen.
    • Hvitere lys; Halogen lager et gulaktiglys mens Xenonlys produserer blåhvitt lys som er nærmere naturlig dagslys.
    • Mindre varme; Xenon pærer bruker mindre strøm (35w) enn vanlige halogenpærer (55w) og utvikler også deretter mindre varme.
    • Bilen vil ikke bare ha det sikreste og beste lyset tilgjengelig men også være penere og nyere å se til enn før. Xenonlys er dyrt ekstrautstyr som ofte blir levert kun på de nyeste og dyreste bilmodellene. Ikke bli lurt av xenonlook pære, det er ikke xenonlys og kan ikke sammenlignes med det ekte produktet.
    •  

Kjørelys
Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.

Nærlys
Det er ikke tillatt ha flere enn 2 nærlys. Disse skal ikke lyse sterkere enn 0,7 lux i en høyde av 1,10 meter, målt 25 meter foran lykten.

Det er tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med fjernlys.
Det er ikke tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med tåkelys.

Fjernlys
Det er i dag tillatt å ha 2 eller 4 fjernlys. De aktiverte fjernlysene (2 eller 4 stykker) skal aldri lyse sterkere enn 480 lux. Tunge lastebiler (N3) kan ha 6 fjernlys.

Tåkelys
Det er ikke tillatt å ha flere enn 2 tåkelys.
Det er ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med nærlys.
Det er tillatt å bruke tåkelys som kjørelys i stedet for nærlys på dagtid.
Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med fjernlys. Unntaket er kurvekjøring i lav hastighet (10-20 km/t).

Parkeringslys
Det er kun tillatt å ha to parkeringslys på bilen. Det er altså ikke lov til å bruke parkeringslyspæren i ettermonterte lyskastere hvis de ordinære parkerings-lysene samtidig er tent.
Parkeringslysene skal alltid være tent, både i kombinasjon med nærlys, tåkelys, fjernlys og baklys.

Ettermonterte bremselys Ettermonterte bremselys, også av den høytsittende typen, skal lyse kontinuerlig ved aktivering. Ettermonterte bremselys som blinker eller på andre måter er egnet til å forstyrre medtrafikanter, er ikke tillatt.

Godkjente lykter
Husk at alt lovlig lysutstyr skal være merket med "E" eller "e", dvs. godkjent iht. ECE eller EEC.

Hva er E-merking?

For at settene skal være lovlig på det norske markedet må settene være E-merket. Veldig mange sett er ikke E-merket og heller ikke lovlige å montere. E-merking er viktig for å sikre seg mot billig elektronikk og brann. Våre sett er selvsagt E-merket.

Regler for montering av lys på bil

Kjørelys
Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.

Nærlys
Det er ikke tillatt ha flere enn 2 nærlys. Disse skal ikke lyse sterkere enn 0,7 lux i en høyde av 1,10 meter, målt 25 meter foran lykten.

Det er tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med fjernlys.
Det er ikke tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med tåkelys.

Fjernlys
Det er i dag tillatt å ha 2 eller 4 fjernlys. De aktiverte fjernlysene (2 eller 4 stykker) skal aldri lyse sterkere enn 480 lux. Tunge lastebiler (N3) kan ha 6 fjernlys.

Tåkelys
Det er ikke tillatt å ha flere enn 2 tåkelys.
Det er ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med nærlys.
Det er tillatt å bruke tåkelys som kjørelys i stedet for nærlys på dagtid.
Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med fjernlys. Unntaket er kurvekjøring i lav hastighet (10-20 km/t).

Parkeringslys
Det er kun tillatt å ha to parkeringslys på bilen. Det er altså ikke lov til å bruke parkeringslyspæren i ettermonterte lyskastere hvis de ordinære parkerings-lysene samtidig er tent.
Parkeringslysene skal alltid være tent, både i kombinasjon med nærlys, tåkelys, fjernlys og baklys.

Ettermonterte bremselys Ettermonterte bremselys, også av den høytsittende typen, skal lyse kontinuerlig ved aktivering. Ettermonterte bremselys som blinker eller på andre måter er egnet til å forstyrre medtrafikanter, er ikke tillatt.

Godkjente lykter
Husk at alt lovlig lysutstyr skal være merket med "E" eller "e", dvs. godkjent iht. ECE eller EEC.

Hva er referansetall og hva betyr ref 17,5 eller ref 37,5?

Referansetall-forklaring
Referansetall er et tall som viser hvor mye lux dine lykter har på en gitt avstand. Og den totale referansen på din bil skal ikke overskride 100. Man legger sammen bilens originale referanse, som ofte ligger på rundt 60, sammen med to lykter, f.eks 17,5, og får total referanse på 95. Et slikt oppsett ville blitt godkjent på teknisk kontroll, fordi man er under 100. Tar du i stedenfor 2 stk 37,5 lykter får du total referanse på 135 og oppsettet ditt overskrider maks tillatt lux. Det totale referansetallet 100, er 100% av 480 lux. Et referansetall på 80 er 80% av 480 lux. Referansetallet er alltid gjeldende fremfor andre lux eller lumenmålinger. Trenger du mer veiledning eller hjelp etter å ha lest dette, så hjelper vi deg gjerne. Ta bare kontakt med oss eller merkeverkstedet ditt for å finne ut din referanse og hvor stor referanse din bil kan ha.

Hvorfor finnes det sterkere lykter med lavere referansetall?
Det litt underlige og kanskje forvirrende med denne lovgivningen er at du får samme lysmengde (lumen) med en 37,5 lykt, som med en 17,5 lykt. Men siden 37,5 har et mer konsentrert lys og lyser lengre, slår den ut som sterkere i lux måling. Man får også xenonlykter med 37,5 merking, men gir likevel 3 ganger mer lys enn halogen. Så når du skal handle nye lykter, er vår anbefaling å la referanse vise hvor langt eller hvor konsentrert lykta lyser, og la lumen vise hvor sterkt eller hvor mye (mengde) en lykt lyser. Halogen ligger normalt på 800-1000 lumen, mens xenon ligger på 2500-3000 lumen og LED lykter får du fra 1600 lumen til 18000 lumen med godkjent referansetall. Se bare eksempelet Hella Luminator 55w halogen. Samme lykt og samme pære, men forskjellig spredning og referanse.

Begge lyktene på bildet har samme lumen, men siden 17,5 sprer lyset mer kommer den ut som svakere enn 37,5.

Hva er lumen, lux og optikk?

Lumen:
Teoretisk mengde lys en lyskilde kan produsere.

Lux:
En punktmåling av lysstyrke, oftest målt innen en kvadratmeter på 10 meters avstand. Kan oversettes til referansetall på e-merkede lykter.

Optikk:
En reflektor lyset passerer før lyset kastes ut av lykten.

En praktisk sammenligning:

Lumen, antall liter lys. Lux hvor hardt du spyler vannet på et punkt. Se på lumen som vannmengden i en vannpistol og lux som lengden vi kan skyte med pistolen. Når vi skyter vannet ut av pistolen kan vi ha en pistol med et stort hull som skyter litervis av vann i minuttet men den skyter ikke nødvendigvis så langt. Og vi kan ha en vannpistol med et lite hull som skyter svært langt med en tynn stråle, med høyt trykk, men som bruker svært lite vann. Pistolen som gir mest vann gir høyest lumen. Pistolen som skyter lengst gir høyere lux. Du kan selvsagt få en pistol som gir begge deler, et høyt antall liter og som i tillegg skyter svært langt, da har du både høy lumen og høy lux.

En annen sammenligning. En høyttrykkspylers kapasitet oppgis med antall liter den kan levere per time. Gjerne 500 liter/t. Hvis liter er antall lumen og hvor hardt vannet treffer bilen er lux. Når du justerer til bred stråle vil du få lavere lux, men fortsatt ha samme lumen. Stiller du dysen til smal stråle vil du få sterkere lux, men samme lumen. Om du kjøper en spyler med flere liter per time, så får du mer lumen.

En LED lyskaster er ikke som en tradisjonell lyskaster når det kommer til lux og lumen.
Når en lykt måles i lux måles kun et lite punkt der høytrykkspyleren treffer. Mens en LED lykt kan gjerne være 10 høyttrykkspylere ved siden av hverandre, likevel måles kun et av punktene som spyles. Du kan derfor ha en hel vegg med lys fra en LED lyskaster uten å få sterkere lux. Rigid har for eksempel en LED lyskaster med absurde 18000 lumen og kun 17,5 referanse. Grunnen til at denne kan få så lavt referansetall og høyt lumentall er nettopp at gir en hel vegg med lys, men kun et lite punkt av denne enorme mengden blir målt.

Kinesiske lykter med høy lumen
Det er lett å lese seg blind på høy lumen og på papiret ser det veldig spennende ut. Spesielt kinesiske produsenter er eksperter til å oppgi absurde lumenverdier. Men lumen er ingenting verdt om man ikke får sendt lyset ut av lampen via en bra lysoptikk. Fra kinesiske produsenter kan du få en lykt med 10 000 lumen med reflektorer som knapt fungerer og som rent praktisk ikke gir godt lys på veien. Faktisk har vi kjørt tester der vi måler 2 stk lykter med ca samme lumen og watt i videoen nedenfor. I videoen måler vi Rigid til 5 ganger sterkere. Så uten effektiv reflektor er lumenverdien ingenting verdt. Velger du en kvalitetslykt kan du være trygg på at du får effektive lumen. I 2016 er 100 lumen per watt en veldig god verdi og verdens kraftigste chip leverer ca 110 lumen per watt. Likevel ser vi at noen produsenter oppgir tall opp mot 200 lumen per watt. Det er selvsagt oppspinn og så kraftige chipper ser vi kanskje aldri, i hvert fall ikke før om 10 år.

Optikk
En god lysoptikk er viktigere enn høyere lumen. Optikken er det siste lyset passerer før det kommer ut av lykten, en dårlig optikk vil kunne gi enormt tap av lys. Mens en god optikk kan gi tett opp mot ingen tap av lysstyrke. God optikk finner du kun hos kvalitetsprodusenter. En god optikk kan også gi deg det perfekte lysbildet, som gir deg både bredde og lengde uten å kaste lyset til himmels, der du ikke trenger det.

Rigid Industries sine produkter har optikk i verdensklasse.

Hvorfor velge E-merket lyskaster?

E-merking er nødvendig for at en lyskaster skal kunne godkjennes som for eksempel fjernlys. Har en lyskaster ikke dette kan det gi anmerkning på EU-kontroll. I tillegg skal en fjernlyskaster ha referansetall og bokstaver stemplet i lykta som viser at den er godkjent som fjernlys. Alle våre E-merkede lykter oppfyller alle myndighetenes krav til godkjenning også kalt ECE godkjenning. Hvorfor har ikke alle fjernlyskasterne vi selger E-merking? E-merking er en svært dyr prosess og derfor har produsentene måtte være litt selektive når man velger hvilke lykter som fortjener en godkjenning. Andre lykter som de største LED barene våre vil være langt kraftigere enn tillatt, så en E-merking vil ikke være noe poeng.

Regler for bruk av lys, tåkelys og parklys

  • Tåkelys i bruk sammen med nærlys er aldri tillatt, med unntak under forhold der tåkelys gir en fordel, som for eksempel ved tåke eller snøfokk.
  • Kombinasjonen av parkeringslys og tåkelys er tillatt på dagtid. Men ikke på kveldstid.
  • Kjørelys, nærlys eller et godkjent markeringslys skal alltid være tent ved kjøring på dagtid.

Bøter for feil lysbruk er for tiden 2500 kr (2016).

Hvorfor må lykter monteres parvis?

Dagens reglement sier at vi skal montere lyktene parvis. Dette er en regel vi jobber aktivt med myndighetene for å endre, men det tar tid for det skal opp i ECE rådet i United Nations Economic Commission for Europe, som styrer reglementet for hele EU. Teknologien har gitt oss slanke LED lyskastere som gir oss et flott og symmetrisk lysbilde og mulighet for å bygge lyskasterne inn i fronten. Med godkjent referansetall er det ironisk at man blir bedt om å montere på ytterligere en lyskaster og mer lys, for å få installasjonen godkjent.

Kjøretøyforskriften inneholder i dag regler som virker mot sin hensikt og som bør endres i takt med teknologien; Paragraf 28 spesifiserer at lykter må monteres parvis, og med dagens nye teknologi der bilister ønsker å kjøre med én enkelt LED lykt, virker det ikke hensiktsmessig at bilisten blir bedt om å montere på ytterligere en lykt og påfølgende høyere effekt for å få installasjonen godkjent. Et annet veldig godt argument for å gi plass til den nye LED teknologien i kjøretøyforskriften, er sikkerhet for fotgjengere. I kollisjonstester fokuseres det sterkt på at bilene skal være sikre i kollisjon med fotgjengere. Begge installasjonene i eksemplene er langt mer kollisjonsvennlige enn en tradisjonell parvis montering av klassiske runde glasslykter.

Vi har fått signaler om at vi kan forvente en endring i framtiden. Har du falt for en lyskaster som for eksempel SR20, kan du i stedet montere på to stk SR10 og få det godkjent.


Tesla med 1 stk Rigid SR20.

Suzuki med 2 stk Rigid SR10.

Lysevolusjonen! Glødepære → halogen → xenon og nå LED!

Lysevolusjonen

Dagens lys er betraktelig sterkere enn noen år tilbake, med teknologiske evolusjoner som xenon og LED har det skjedd svært mye og vi har bare sett begynnelsen av LED utviklingen. La oss først ta en titt tilbake noen år og se hvordan lysene har utviklet seg de siste.

Historisk utvikling av lysteknologi brukt på kjøretøy:

1880 Acytylen er populær i hovedlys, fordi den er holdbar mot vind og regn. Brenner med åpen flamme i en slags reflektor.
1908 første moderne elektriske hovedlykt produsert av Peerless.
1917 første bil som kan dimme mellom nær og fjernlys uten å gå ut av bilen og justere på lykten.
1938 Tåkelys lanseres på Caddilac.
1940 Den første forseglede glødelampen i det klassiske runde 7” designet blir innført som påbudt standard i blant annet USA. Og bilfabrikanter blir pålagt å lage lykter med den 7” runde lykten, mens i Europa blir ikke dette innført og vi ser mange spesielle og flotte lyktedesign utvikle seg i europa.
1960 Den første halogenpæra blir brukt i en Hellalykt, men den ble forbudt i USA frem til 1978, der den forseglede 7” glødelampen var innført som standard. Derfor ser vi nærmest ingen utvikling i hovedlamper fra 1940 til 1983 på amerikanske biler.

Halogenpæren kommer på markedet

På 60 og 70 tallet gjorde halogenpærene innmarsj i europa og erstattet glødepærene. Og den nye og sterkere halogenpærene var på som «de irriterende sterke bilene med hvitt lys» og samfunnsdebatten raste rundt dette. Så følger påbud å ha lysene påslått om dagen i Norge, første som gjorde det påbudt å ha lys på om dagen var Sverige i 1977 fulgt av Norge i 1986 og Danmark i 1990. Det store argumentet for å ikke ha lysene på om dagen var slitasje på bilens elektriske anlegg, som dynamo og å måtte bytte halogenpærene hyppigere, samt økt CO2 utslipp og høyere drivstofforbruk som følge av en større belastning på dynamoen. Tyskland har helt til nyere tid ikke innført regler om dette og derfor får du tysk-importerte biler uten automatisk kjørelysfunksjon.

Utvikling fra H4 reflektor til H1 pærene

I 1980 startet videreutvikling av reflektoren, fra en glatt parabolreflektor bak flutterte glass til en mer retningsbestemt reflektor som øker effektiviteten i lyskasteren. Og selve parabolen vinkler lyset istedenfor å spre lyset via det flutterte glasset i front. På 80 tallet var dette oftest satt i kombinasjon med kompleks reflektor bak lettere flutterte (riflede) glass. Den klassiske H4 reflektoren som lenge sørget for fjernlys og nærlys fra samme lyskilde blir erstattet med separate lykter for nær og fjern og H1 pæren gjør sitt inntog.

1986

– BMW er forut for sin tid og leverte BMW 7 serie med projektor som nærlys. En projektor gir et svært retningsbestemt lys uten strølys og brukes i dagens xenonteknologi. Projektoren blir innført av flere bilprodusenter på 90 tallet og den flutterte lykten blir faset ut og lyktene blir klare. VW brukte første gang rene klare glass på VW Golf 4 i 1998, et skikkelig ansiktsløft fra Golf 3 som hadde flutterte hovedlykter.

1991

– BMW er atter en gang forut for sin tid og leverer den første bilen med xenon. BMW 7-serie. Det skal ta flere år før konkurrentene følger etter og Audi fulgte med S6 Pluss i 1997 med første modell med xenon. Xenon er på denne tiden svært luksuriøst ekstrautstyr og koster flere titalls tusen for de få modellene som har det tilgjengelig.

I årene som kommer skjer det stor utvikling på design av hovedlykter og man får mange flotte design og stadig nyutviklinger. Vi ser utfasing av flutterte glass, utstrakt bruk av projektorer og xenonlys. Xenonlys blir billigere og flere kunder velger xenonlys på sine nye biler. På slutten av 90 tallet raser debatten nok en gang om xenon bør være lovlig eller ikke, samme som på 60-70 tallet om halogen.

2004

– BMW kommer med bixenon på 5 serie, det gir oss nærlys og fjernlys i xenon supplert med en ekstra halogenlyskaster. I 2007 blir BMW xenonlysene adaptive og svinger i harmoni med rattutslaget.

2006

– Lexus lanserer verdens første serieproduserte bil med LED hovedlys. Nærlys er rent LED og fjernlys er halogenlyskaster.

Vi ser enorm utvikling av typiske adaptive løsninger, noen forsøker seg med å gjøre tåkelys om til retningsbestemte lykter som dimmer inn og ut, alt etter hva rattutslaget tilsier, mens andre bruker prismer og bevegelige projektorer i hovedlykten for å projektere lyset dit man ønsker. Denne utviklingen fortsetter til i dag.

2007

– Audi R8 V10, første bil med full LED hovedlykt.

2011

– EU direktiv – alle biler som blir produsert skal ha automatisk kjørelys. (DRL) Det gir oss mye tryggere trafikk, siden bilene blir lettere å se. Dette ble innført i 1986 i Norge og først nå følger (nesten) hele verden etter. For først nå finnes det teknologi som forsvarer bruk av dagslys på biler, nemlig LED. Et DRL system i LED bruker svært lite strøm og belaster ikke motoren nevneverdig.

2013

– Mercedes, første bil med samtlige pærer på bilen i LED. LED erstatter xenon som det «dyre og mest luksuriøse» utstyret, slik xenon var på 90 tallet og halogen før det. Xenon er nå et relativt billig ekstrautstyr, mens LED er veldig kostbart.

2014


BMW lanserte i 2014 den første serieproduserte bilen med laserlys.

– BMW lanserer første serieproduserte bil med en helt ny teknologi, nemlig laserlys. Det gir mulighet for å sette lyset akkurat dit man trenger med enormt høy presisjon og høy effekt. Teknologien er langt fra moden enda, men i fremtiden blir dette en veldig spennende teknologi.

LED-utvikling

Utviklingen av teknologien har vært helt fantastisk de siste årene, se bare de utrolige sammenligningene i lumen per watt under. (Lumen er måleenhet for lysstyrke.)

  • Halogen: 24 lumen per watt
  • Xenon: 80 lumen per watt
  • LED 2003: 18 lumen per watt
  • LED 2013: 120 lumen per watt

Hvordan ser fremtiden ut?

En av dagens største innovatør på LED, Audi, spår LED brikker med over dobbel lysstyrke, med samme energiforbruk. Dette vil i fremtiden parkere både halogen og xenon som teknologi, og gi oss ufattelige muligheter. Men faktorer som begrenser dagens utvikling av LED er høye produksjonskostnader, regulering av lovverket og ikke minst LED teknologiens største utfordring – varme. Fordi LED utvikler faktisk en hel del varme, og hvis en LED chip blir utsatt for kraftig varme vil den brenne ut eller miste lysstyrke. Derfor må det kostbare kjøleteknologier til, som temperaturovervåkning med automatisk dimming av lys dersom den blir overbelastet, store kjøleribber og gjerne viftekjøling.

LED chippen blir svært varm, men LED projekterer svært lite varme, så derfor blir det også en utfordring å holde lyktene isfrie og duggfrie hvis temperaturen blir lavere i fremtiden.

Halogenpærer

Introdusert på 60 tallet og erstattet glødepærer. Halogenpæren gløder en tråd i en glasstube fylt med halogengass som lager en kjemisk reaksjon med tungstentråden, dette gjør at pæra kan brenne varmere og lysere enn gamle glødepærer.

24 lumen per watt.

LED

Dagens teknologi som er i rivende utvikling. Har gått fra 15 lumen per watt til 120 lumen per watt på 10 år. LED teknologien er kompleks å forstå, men kort fortalt kan man se på det som en databrikke som gir lys når man setter strøm på den.

120 lumen per watt, øker stadig.

Xenon

Har ingen glødetråd og lyser ved at strøm hopper fra et punkt til et annet punkt inne i en glasskuppel fylt med xenongass. Svært mye brukt på godt utstyrte biler fra 1998 til i dag. 3 ganger sterkere enn halogen!

80 lumen per watt.

Ekstralys.no – Kundeanmeldelser